Ny avstemning

Av de fire temagruppene, er tre representert med et mål hver mens temaet "Globalt perspektiv" er representert med tre mål denne gang.
To av målene var med i forrige avstemning, de ligger fortsatt ute for nye velgere og for oversiktens skyld.
Dette hundreåret vil vi:

Vi har valgt ikke å legge frem disse målene til avstemning med en form for motsatt alternativ (Fortsatt rask forbruksvekst uten hensyn til miljøet – eller liknende). For et par av målene kunne det kanskje gi mening, for de andre ikke, men først og fremst fordi ingen har foreslått slike mål. Er du uenig kan du stemme dem ned ved å gi verdien 1 på skalaen for ønskelighet. Benytt også muligheten til å kommentere forslagene. Vi oppfordrer dessuten alle som ønsker andre mål til å foreslå disse.
Vær oppmerksom på at du skal rangere målene både ut fra ønskelighet og ut fra antatt realisme.

De tre nasjonale målene kommer fra ulike innsendere. En redaksjonskomité har satt dem sammen og gitt følgende begrunnelse/utdyping av forslagene.
De tre globale målene er alle foreslått av en dugnadsgjeng som har arbeidet grundig med dette temaet. Deres begrunnelse finne du lenger nede på siden.

Til stemmelokalet

Tre nasjonale hovedmål

1. Doble livsgleden/livskvaliteten
Livsgleden i det norske folk, andelen som sier de er lykkelige (slik Synovate, tidligere MMI, måler det) har ligget konstant siden målingene startet i 1985, og frem til 2003. USA har hatt tilsvarende målinger siden 1945, disse viser at lykkenivået har vært uendret mens levestandarden har økt kraftig i hele epoken etter 2. Verdenskrig. Vi må altså jobbe med andre faktorer enn økt materiell levestandard for å doble livsgleden.
Fra 2003 frem til i dag har livsgleden i Norge økt. Forskerne har avdekket en hovedårsak ( Se: Jakten på de norske lykken av Ottar Hellevik): Vi har beholdt den høye levestandarden samtidig som vi er blitt mindre materialistiske. (Vi blir ikke lykkeligere av høyere levestandard dersom kravene øker tilsvarende.) Mange av oss er altså allerede inne på et riktig spor. Skal vi nå dette målet, handler det bl a om å si at ”nok er nok”, og bruke mer tid og oppmerksomhet på venner, familie, på kulturaktiviteter, sport osv.
En dobling av livsgleden ville i tillegg kreve omfattede tiltak for forebyggende helse, for å unngå at barn starter på en negativ karriere med kriminalitet og rusmisbruk, for å høyne livsgleden for de gamle osv. Vi måtte organisere skolen og arbeidslivet slik at alle fikk oppleve å bruke sine evner - oppleve at de lykkes. Det er et stort og krevende mål, men neppe mer krevende enn de målene vi nådde på 1900-tallet.
2. Ombygging til en bærekraftig kretsløpsøkonomi
Alt i naturen foregår i kretsløp, noen kretsløp er små, noen store. Liv og død, produksjon og reproduksjon kan følge årstiden, syklusen kan være lang som et menneskeliv eller lenger, men alt går i kretsløp. Naturen er i konstant endring på en slik måte at den kan vare evig. Dagens industrielle vekstøkonomi bryter med kretsløpene, den er en effektiv opptrappingsmekanisme, men den kan ikke vare evig. Venter vi for lenge med bygge den om til en kretsløpsøkonomi, bringer vi naturen i farlig ubalanse. Klimaendringene kan tyde på at vi allerede er sent ute med en slik omlegging. I et hundreårsperspektiv kan det ikke være tvil at vi må legge om til et system med stabile og varige kretsløp.
Den industrielle vekstøkonomien har gitt oss en materiell levestandard de fleste av oss ønsker å beholde. Ingen vil tilbake til slitet og knappheten. Den teknologiske utviklingen peker i retning av at vi ganske tidlig i denne hundreårsperioden kan bygge om til en varig kretsløpsøkonomi med minst like mye komfort som dagens system gir. Det handler ikke om gå tilbake til naturen, men om å gå fremover til et system som er i pakt med naturen.
Det er grunn til tro at det norske folk ønsker en stabil og trygg materiell levestandard på dagens nivå, robust mot klimaendringer, økonomiske svingninger og kriser andre steder i verden – en levestandard vi trygt kan la gå i arv til våre barn og barnebarn.
3. Langsiktig, samlende lederskap
Det er krevende å nå de to foregående målene fordi vi er blant de første som er kommet til dette punkt i utviklingen, vi har ingen å kopiere. Det krever langsiktig og visjonært lederskap i politikk og næringsliv. Det krever nytenkning i de fleste fagmiljøer. Gamle politiske og økonomiske dogmer må legges til side – det er kanskje det vanskeligste. Men alt dette klarte vi på 1800-tallet og vi klarte det på 1900-tallet. Vi kan klare det en gang til dersom vi bestemmer oss for det – og velger de rette lederne.
Fra de forberedende rundene i den nasjonale dugnaden 100-årsmålene har vi hentet følgene forslag til målformuleringer:
Dette hundreåret vil vi:
1.
Doble livsgleden/livskvaliteten i landet. Vi skal finne gode måter å måle dette på og effektive metoder for å fremme denne utviklingen.
2.
Skape en stabil og varig kretsløpsøkonomi og -teknologi i økologisk balanse. Den skal være robust mot klimaendringer, økonomske svingninger og i prinsippet evigvarende.
3.
Så raskt som mulig og gjennom resten av dette hundreåret vil vi velge oss et politisk lederskap som er visjonært, samlende og langsiktig.

Tre hovedmål på globalt plan

Fra dugnadsgjengen Briskebygruppen
For å få et helhetlig bilde av en ønsket global utvikling, er det mange perspektiver man kan og bør betrakte verden ut fra. På den annen side er det enkelt å bli enig om at vi ønsker fred og en rettferdig fordeling av godene. Det siste er fromme ønsker som ikke bringer oss nærmere målet. Det første krever store utredninger – og det var ikke vår oppgave. Vi valgte å konsentrere oss om tre hovedtemaer, tre hovedutfordringer, og så arbeide oss frem til et stort, men likevel noenlunde operasjonelt hovedmål for hver av disse. De tre hovedtemaene/utfordringene kalte vi:
1. Ny verdensorden
FN og flere av de andre internasjonale organisasjonene er overmodne for reformer. Snart er demokratiet det eneste som ikke er globalisert. I et hundreårsperspektiv er dette noe som må løses. Hvordan det skal løses tror vi ikke hundreårsmålene skal si så mye om.
To ting synes likevel å være rimelig klare: A) Et stort flertall av det norske folk ønsker en slik ny verdensorden basert på FN. B) Det trengs globale folkebevegelser. Samfunnsengasjerte mennesker av god vilje over hele verden må organisere seg og via Internett danne store bevegelser på tvers av landegrensene. Et globalt demokrati krever et globalt folkelig engasjement som kan påvirke nasjonale standpunker og nasjonale regjeringer. Skal vi virkelig oppnå Forente Nasjoner, trenger vi Forente Folk.
I et 100-årsperspektiv tror vi dette er det fundamentet som trengs for varig fred og nedrustning og for en rettferdig fordeling av jordens begrensede ressurser.
2. Global oppvarming
Vi har valgt å ikke ta stilling til hvor mye og hvor fort den globale oppvarmingen skjer, heller ikke hva som er årsaken. Reduksjon i CO2 utslipp er uansett ikke noe 100-årsmål, det må løses innenfor et mye kortere tidsrom, dersom FNs klimapanel i hovedsak har rett.
Uansett hva man måtte mene om dette, er det uansvarlig ikke å planlegge for den mulighet at oppvarmingen kan bli på 4-5 grader. Sett i forhold til de ressursene vi bruker på beredskap for en mulig krig, er dette i dag en større og mer aktuell trussel.
Hovedmålet må være å hindre store strømmer av klimaflyktninger ved å planlegge en storstilet internasjonal ”Marshallplan” for å skaffe flest mulig mat og vann i den regionen de i dag bor. ( Marshallplanen var et amerikansk hjelpeprogram som brakte Europa på fote igjen etter 2. verdenskrig.) Det kan komme til å kreve meget store ressurser og det vil kreve teknologi som i dag ikke finnes, men alternativet kan bli fatalt for oss alle. Teknologi for avsaltning av havvann vil være en hovedoppgave. Teknologi og metoder for matproduksjon i ørkenklima en annen. Opplæringsprogrammer for dem som skal bygge, drive og vedlikeholde denne teknologien vil være en utfordring. Vanskeligst blir kanskje omplassering fra oversvømte områder.
3. Utvikling og rettferdig fordeling
Tema 1 om ny verdensorden dekker deler av dette temaet. I tilegg kommer ”u-hjelps aspektet”. Uten å gå inn i den store debatten om effekten av u-hjelp, gikk vi rett på et mål det sannsynligvis er flertall for i Norge: Det bør gis en massiv kompetanseoverføring til alle land og folk som trenger det for utvikle seg selv.
I dette ligger det også utvikling av teknologi og kompetanse som i dag ikke finnes – bygget opp for å passe til de lokale forhold. De fleste lite utviklede land har mer enn nok energi i form av sol, med den rette teknologien skulle deres lokalsamfunn kunne være selvforsynte med energi – for å ta et sentralt eksempel.
Utgangspunktet er å videreutvikle de svake landenes sterke sider.
Mulige målformuleringer for dette hundreåret kunne være:
1.
En ny verdensorden basert på et reformert FN og globale folkebevegelser som sikrer varig fred og rettferdig fordeling til alle jordens folk.
2.
En global plan for å skaffe mat og vann fra regionale kilder i områder som ellers ville kunne rammes av klimakatastrofer og skape store flyktningestrømmer.
3.
Massiv utvikling og overføring av relevant kompetanse og teknologi til de land og folk som trenger det for å utvikle seg selv.
Dersom det norske folk ønsker dette, er det bare å sette i gang med initiativ, prosjekter og programmer for å nå dit. Norge er et lite land, men vi er i god posisjon til å ta initiativ og vi har ressurser nok til å spille en betydelig rolle. Vi kunne starte med å dra i gang en global folkebevegelse for å nå disse målene. Vi kunne etablere en prosjektgruppe med de rette globale kontaktene, utvikle et nettsted osv – det er bare å ta fatt. Mye er på gang allerede. Sannsynligvis ville det koste mindre enn ett enkelt nytt jagerfly å forløse en slik bevegelse. Betydningen for vår fremtid ville være enormt mye større – og vi har råd til begge deler.

Til stemmelokalet