Tiden har gått – Vekstproblemene har bestått

I 1976 skrev jeg en artikkel i bladet Ny livsstil som var forløperen til Folkevett. Artikkelen het Blandingsøkonomiens vekstkarusell. Ved hjelp av en figur forklarte jeg hvordan vi alle, konsumenter, bedrifter, fagorganisasjoner og politikere, er fanget inn i en evig vekstspiral som produserer tre ting: 1) Økonomisk vekst og forbruksvekst i i-land. 2) Rovdrift på naturmiljøet. 3) Fattigdom i u-land. Det er gått over 30 år siden jeg skrev artikkelen. Dessverre har jeg fått rett. I løpet av disse årene har vi doblet vårt forbruk. Og mens tiden har gått, har de globale miljøproblemene og kløften mellom rike og fattige land bestått.

Bare ved å endre drivkreftene kan utviklingen ta en ny retning

I 1978 bestemte jeg meg for å finne løsningen på problemet jeg hadde beskrevet, dvs. veien ut av vekstkarusellen. Min private utredning het ”Hvordan løser vi egentlig verdensproblemene?” I denne artikkelen skal jeg beskrive de viktigste konklusjonene jeg har kommet fram til etter 27 års arbeid.
Det er ikke slik at verdensutviklingen er resultatet av en planlagt politikk. Den skapes og formes heller av noen dominerende drivkrefter som trekker utviklingen i en viss retning. Allerede under studiene mine på Handelshøyskolen i Bergen begynte jeg å forske på dette. De bakenforliggende drivkreftene som skaper dagens verdensutvikling er materialisme, egoisme og kapitalisme. Nøkkelen til en annen verdensutvikling er å skape nye bakenforliggende drivkrefter. La oss se nærmere på dette.

Selvivaretakelse er alternativet til materialisme

Det første drivkraften bak dagens utvikling er materialisme. Materialisme er å tro at lykken i livet er stor velstand, høyt forbruk, karriere og status i livet. I opinionsundersøkelser svarer folk flest at andre ting er viktigst; gode familieforhold, gode venner, et givende arbeid og annet som kan kalles andre verdier. Folk flest har altså ikke tro på materialismen. Det virker mer som om vi er fanget inn i et arbeidspress, kjøpepress og en shoppingkultur som gjør at dette likevel prioriteres i praksis av folk flest. Hva er alternativet? Min erfaring er at de underliggende behovene er felles for alle mennesker uansett kjønn, rase og kultur. For å beskrive dette har jeg utviklet en behovsmodell som oppsummerer disse behovene på individplan.

Behovsmodellen slår fast at materielle behov bare er en del av lykken i livet. Å ha mye av noe, kan i liten grad oppveie at man har lite av annet:
• Er det materielle underdekket, er man fattig.
• Er det økologiske underdekket, får man dårlig helse og blir syk eller dør.
• Er indre behov underdekket blir man ensom, deprimert, syk, tom, utslitt, utbrent, frustrert, sint og liknende.

Man kan kun få et godt og lykkelig liv gjennom en balansert ivaretakelse av behovene på alle tre livsplan. Materialisme er i modellen et spesialtilfelle der man undervurderer betydningen av både indre behov og økologiske krav. Helhetlig selvivaretakelse er derfor alternativet til materialisme. Andre verdier blir konkretisert i form av indre behov og økologiske behov. Når det gjelder materielle og økologiske behov er poenget å oppnå en akseptabel standard for å kunne ha en høy livskvalitet, ikke å ha mest mulig.

Er det realistisk å skape en holdningsendring fra materialisme til selvivaretakelse? Behovsmodellen begrunner hvorfor man blir lykkeligere ved selvivaretakelse enn ved materialisme. Folk flest vet at andre verdier enn de materielle er viktigst for lykken i livet. Det som trengs er derfor bare forbilder i familiene og på arbeidsplassene som prioriterer andre verdier og viser vei ut av vekstkarusellen. Og det trengs opinionsdannere som reiser problemstillingen og holder den levende i media og via kulturarrangementer.

Hjertekultur er alternativet til egoisme

Egoisme er den andre drivkraften bak dagens samfunnsutvikling. Egoisme er å ivareta egne behov på andres bekostning. Bare motvillig gjennom ytre press, diskusjoner, forhandlinger og kamp godtar man at andre også får dekket sine behov. Egoisme er den dypere årsaken til krangel og ufred i verden, både i familier, nasjoner og internasjonalt. Alternativet til egoisme er hjertekultur. Hjertekultur er at man frivillig søker å ivareta andres behov i like stor grad som egne behov. ”Å elske sin neste som seg selv”, som Jesus formulerte det. Hvis vi kunne gi slipp på egoismen i vårt indre og grådighetskulturen i det ytre, ville både små og store verdensproblemer finne sin løsning.

Slik jeg ser det, er et slikt kulturelt kvantesprang den eneste reelle løsningen på de utfordringene menneskeheten står overfor i dag. Vi trenger å skape en hjertekultur med fokus på omsorg for hverandre og deling av knappe ressurser i verden. Bare slik vil vi kunne skape varige kjærlighets- og familieforhold. Bare slik vil vi kunne skape godt arbeidsmiljø på alle arbeidsplasser. Bare slik kan klimautfordringene løses, samtidig som fattige land og mennesker får den økonomiske veksten de trenger. Spørsmålet er ikke om det er ønskelig med hjertekultur. Spørsmålet er om det er mulig? Vi er og forblir vel egoister?

Menneskeheten har utviklet seg og gjennomført kulturelle kvantesprang

De fleste mennesker tenker at slik vi er og fungerer i dag, har mennesker alltid vært. Men dette er ikke tilfellet. Vi har vært mye verre! Jeg har laget et skjema jeg kaller Utviklingsstigen som belyser dette. Vi har gjennom tidens løp hatt en ytre evolusjon fra plante til dyr til menneske. Dette er de tre første trinnene i venstre kolonne i skjemaet. Parallelt med den ytre evolusjonen har det pågått en indre evolusjon i mennesket (høyre kolonne). Styringssenteret i psyken er løftet til stadig høyere nivåer i utviklingsstigen. Det har flyttet seg fra cellenes overlevelsesinstinkt (1. nivå) til en form for dyrisk flokkmentalitet og rangorden (2. nivå) og videre til egoets mentale kontroll som dominerer psyken hos folk flest i vår kultur (3. nivå). Dette har muliggjort kulturelle kvantesprang som har skapt høyere sivilisasjonsformer.

På det laveste trinnet i stigen har vi det barbariske samfunn og den hensynsløse personlighet, for eksempel vikingtida og dagens terrorister. På andre nivå i stigen har vi føydalsamfunnet med den autoritære/ underdanige personlighet og et rangordnet samfunn der noen få er rike og de fleste fattige og undertrykte, for eksempel middelalderen i Europa. I store deler av verden har det skjedd ytterligere et kulturelt kvantesprang, til det tredje trinnet. For første gang dominerer fornuft og mental kontroll over lavere instinkter i det indre av mennesket. I det ytre står loven for første gang over makthaverne, i stedet for omvendt. Slik ble en ny sivilisasjon skapt, det demokratiske samfunn og den demokratiske personlighet. I vår tid er det stadig flere land, for eksempel i Øst-Europa, som er inne i den skjøre prosessen det er å utvikle et reelt demokrati og samfunn preget av demokratiske personligheter.

I dag er menneskeheten i begynnelsen av enda et kulturelt kvantesprang. Flere og flere mennesker utvikler en dypere følsomhet i det indre. EQ (emosjonell intelligens) blir etterspurt i arbeidslivet, ikke bare IQ. Med evnen til innlevelse og medfølelse kommer også viljen til å dele goder med fattige mennesker og land. Den indre utviklingsprosessen dette medfører er beskrevet i den halvdelen av boka ”Tiden er inne – Håndbok i hjertekultur” som ikke oppsummeres her, fordi temaet i denne kronikken er ytre utvikling. Ved at stadig flere utvikler en empatisk personlighet, blir det mulig å skape hjertekultur lokalt og bærekraftig utvikling globalt. For hvert trinn menneskene har løftet seg i utviklingsstigen, har velstand og livskvalitet økt. Min personlige erfaring, både fra samliv og arbeidsliv, er at man skaper høyere livskvalitet ved hjertekultur enn ved egoisme. Derfor er jeg overbevist om at hjertekultur vil få et gjennombrudd i dette århundre, akkurat som demokratiet gjorde det på 1700-tallet.

Verdifokusert ledelse er alternativet til kapitalisme

Den tredje drivkraften bak dagens utvikling er kapitalisme. Kapitalisme er å søke størst mulig fortjeneste for eierinteressene. Kapitalisme er med andre ord egoisme satt i system i en markedsøkonomi. Alternativet til kapitalisme er verdifokusert ledelse der man søker å ivareta helheten av mennesker og natur. Ved å kombinere utviklingsstigen med behovsmodellen får vi en helhetlig, verdifokusert ledelsesfilosofi jeg kaller bærekraftig ledelse.

Laveste trinn er å tjene penger via kriminalitet og korrupsjon. Vi kan tenke på ville Vesten i USA og ”ville Østen” etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. På andre trinn i stigen praktiserer bedriftene en rå kapitalisme der miljøhensyn er et fremmedord og arbeiderne utbyttes via lav lønn og lange arbeidsdager. Dette er kapitalisme i vårt land i tidligere tider og i u-land i dag. Det tredje trinnet i stigen er der den norske økonomien befinner seg. Arbeiderbevegelse, kvinnebevegelse og miljøbevegelse har sørget for at politikerne har vedtatt lovreguleringer som tvinger bedriftene til å ta miljøhensyn og arbeidsmiljøhensyn, selv om målet fortsatt bare er å tjene penger. De beste bedriftene i markedet er allerede på det fjerde trinnet, hjertenivået. De ivaretar miljøet, medarbeidere og kunder mer enn det som er lovpålagt og vanlig. De tjener penger ved å skape røde og grønne verdier. Det femte og øverste nivået i stigen er visjonen på lang sikt: Bærekraftige bedrifter i et bærekraftig samfunn.

Når bedriften løfter seg i stigen, endres virksomhetens etikk og verdigrunnlag. Man gir slipp på en holdning om at natur og mennesker er midler for å tjene penger. Gradvis utvikler man en holdning om at ivaretakelse av natur og mennesker er et mål i seg selv, mens økonomien blir et middel. Ved bærekraftig ledelse blir økt bærekraftighet lønnsomhetskriteriet i stedet for fortjeneste. Adam Smith er den økonomiske vitenskaps far. Han var moralfilosof og fikk gjennomslag for at økonomisk tenking kunne frikobles fra moralsk tenking. Dette skjedde gjennom hans teorem om ”den usynlige hånd”; ”Når alle handler ut fra egeninteresse blir helheten likevel den beste for alle”. 250 års empiri viser at teorien er feil. Den ”usynlige hånd” gjør at et mindretall blir rike, flertallet av menneskeheten forblir fattige og naturmiljøet ødelegges. Derfor er utfordringen å koble økonomi og moral igjen. Med motivasjon fra hjertet i stedet for egoet må vi ivareta helheten av natur og mennesker i verden, både frivillig og med støtte av lovgivning, offentlig styring, miljøavgifter mv..

På vei mot et økonomisk system for hjertekultur og bærekraftig utvikling

Engasjerte idealister har allerede i flere tiår skapt sosialt og miljømessig ansvarlige økonomiske virksomheter på fjerde trinn i stigen for bærekraftig ledelse. Når Nobelkomiteen ga fredsprisen gikk til et av de mest vellykte foretak på dette området, Grameen Bank, og idealisten bak, Muhammad Yunus, var dette en verdsetting av et av de mest vellykte foretak på dette området. Slike sosiale og miljøbevisste foretak vil kunne skape en firedimensjonal blandingsøkonomi som erstatter dagens økonomiske vekstsystem. Figuren nedenfor illustrerer dette.

Sentraldirigert markedsøkonomi = Kapitalisme
Kapitalistisk markedsøkonomi er sentraldirigert markedsøkonomi. De ansatte er sentraldirigert av eiernes krav om profitt. Verdenshandelen domineres av multinasjonale konserner som sentraldirigerer virksomheten i ulike land. Ikke sjelden er de så mektige at de kan påvirke og dirigere politikk og lovgivning i landene de opererer i. Dette er sentraldirigert markedsøkonomi styrt av et egoistisk profittmotiv. I denne sektoren av økonomien trengs det streng lovregulering og høye miljøskatter for å tvinge fram miljøansvar og sosialt ansvar.
Sentraldirigert planøkonomi = Offentlig sektor
Dette er planøkonomi der produsentleddet planlegger produksjon og distribusjon. Det er slik offentlig sektor er organisert i Norge og man prøvde å organisere hele økonomien i de kommunistiske landene. I offentlig sektor må vi innføre bærekraftig ledelse for å fremme hjertekultur og skape bærekraftig utvikling. Dette er faktisk i ferd med å skje. For eksempel har Bergen kommune innført balansert målstyring og integrerer for tiden miljøperspektivet i dette. Selv om det er langt fram, er man tross alt i gang med å klatre i Stigen for bærekraftig ledelse.
Markedsøkonomi uten kapitalisme = Verdifokusert ledelse
Dette er verdistyrte bedrifter som frivillig praktiserer bærekraftig ledelse og skaper hjertekultur og bærekraftig utvikling i økonomien. Disse foretakene viser vei for oss. Selv arbeider jeg ved en virksomhet i denne sektoren, Steinerskolen i Bergen. Motivasjonen er på fjerne trinn i stigen for bærekraftig ledelse. Selv om vi har langt fram før alle evner å praktisere hjertekultur i alle sammenhenger og virksomheten er helt bærekraftig og klimanøytral, er vi underveis.
Planøkonomi uten sentraldirigering = Samvirkeøkonomi
Dette er samvirkeforetak som søker å ivareta medlemmenes behov best mulig. Søker de i tillegg å ivareta en større helhet enn medlemmenes egoistiske behov, blir dette også bærekraftig ledelse. Eksempler på dette er Sparebanken Cultura i Norge og Grameen Bank som fikk fredsprisen i 2006.
Når et flertall av befolkningen har utviklet en empatisk personlighet og hjertekultur har bredd om seg i det ytre, regner jeg med at verdistyrte virksomheter og samvirkeøkonomien vil bli de dominerende økonomiske systemene. Dette vil skje av den enkle grunn at det er attraktivt. Det vil gi oss et bedre liv med høyere livskvalitet og en bedre verden. Da vil folk heller ikke være interessert i å arbeide i eller å kjøpe varer fra kapitalistiske bedrifter som tjener penger på naturmiljøets og fattige menneskers bekostning. Slik kan det kapitalistiske systemet og den tilhørende politiske imperialismen forvitre av mangel på arbeidskraft, salgsinntekter og ideologisk støtte i folket. Jeg tror faktisk at et hovedproblem i dagens verden er at man ikke ser noe alternativ til kapitalismen, annet enn kommunismen. Og det er jo ikke særlig attraktivt, siden kommunismen representerer et tilbakeskritt i utviklingen fra 3. nivå til 2. nivå i utviklingsstigen. Men alternativet finnes! Der er verdifokusert ledelse og samarbeid, dvs. å koble økonomi og moral igjen slik det gjøres i de grønne økonomiske systemene i blandingsøkonomien.

Slik skaper vi nye drivkrefter bak verdensutviklingen

I sin essens er det tre ting som trengs i dagens situasjon:

• Dypt inne i oss selv trenger vi å gi slipp på egoisme og materialisme og velge hjertekultur i stedet. Hjertekultur er at man frivillig lar andres behov bety like mye som sine egne. Slik skapes varige familie- og samlivsforhold. Slik gir man slipp på grådigheten som er den dypere årsak til miljøproblemene, fattigdomsproblemene og krig og ufred i verden. Vi må begynne å hevde en ny moral i våre omgivelser og i media. Det er at egoisme, materialisme og shoppingkultur er noe umoralsk, uansvarlig og uanstendig. Det er rett og slett et lavere utviklingstrinn vi må legge bak oss.
• Det andre vi trenger er å videreutvikle alternativet til kapitalismen. Dette gjør vi ved å være pådrivere for bærekraftig ledelse i bedrifter og lokalsamfunn. Vi kan gjøre det i vår egen familie, der vi arbeider og i lokalsamfunnet. Vi kan også gjøre det ved å etablere medarbeider- og brukerstyrte virksomheter som er frigjort fra kapitaleiernes profittkrav. Vi kan gjøre det ved å bruke pengesedler som stemmesedler gjennom etisk forbruk. Vi kan gjøre det ved å samle oss politisk og stemme grønt. Slik kan vi gradvis legge kapitalismen bak oss.
• Det tredje vi trenger er et verdensdemokrati. I globaliseringens tidsalder er verdensproblemene uløselige uten dette. Vi trenger et overnasjonalt FN-demokrati som kan skattlegge CO2-utslipp og de rike land og fremme utvikling for fattige land og mennesker. Det blir nok heller ikke fred i verden før alle land innordner seg i et FN-demokrati med en felles FN-hær og et internasjonalt rettssystem som står over nasjonalstatene. Akkurat som det ikke ble fred innen de enkelte land før de var samlet til ett rike med en felles hær og rettssystem. Demokrati har vist seg å være det beste systemet for fredelig konfliktløsning og likeverdig samarbeid nasjonalt. Det vil det være internasjonalt også.

Til sammen utgjør disse tre tiltakene en langsiktig og helhetlig løsning på verdensproblemene. Løsningen er ikke et teoretisk luftslott. Den er faktisk i ferd med å vokse fram allerede. Ved at vi blir bevisst hva som skjer, at det finnes en alternativ utviklingsvei og at vi organiserer nettverk for å fremme denne utviklingen, som for eksempel nettverket 100 års målene, vil utviklingen kunne gå raskere. Det beste av alt er at det ikke er noe som hindrer deg i å begynne prosessen med å løfte deg selv og dine omgivelser til hjertenivået, annet enn eventuelt deg selv.