Trening av dialogisk samspill

I grupper som er godt trenet kan man skifte raskt fram og tilbake mellom de ulike fasene (se artikkelen over) og holde et høyt energinivå gjennom det hele. Men da er det viktig at gruppen har en grunntrening og en møtekultur om gjør at iveren ikke slår over i debatt, at prosessen forblir dialogisk.

En rolig, systematisk samkjøring av gruppen kan være lurt. ”Stafettpinen” er en velkjent og god treningsmetode:

• Gruppen sitter i en sirkel med en kort og en lang stafettpinne på gulvet i midten.
• Den som skal si noe må først hente den lange pinnen og holde den i hånden mens hun/han snakker. Når man er ferdig reiser man seg og legger stafettpinnen tilbake på plass. Så må nestemann reise seg og hente pinnen før han kan si noe. Det gir en kort tenkepause mellom hver innlegg.
• Den korte pinnen brukes til å varsle at man vil ha ordet neste gang. Den plukker man opp og sitter med mens man venter på tur. Så bytter man den korte med den lange pinnen når man skal snakke.

Alle henvender seg primært til gruppen ikke til enkeltpersoner. Alle søker å bidra til gruppens felles resultat. Alle får det alle gir. Dette er en øvelse i lagspill. I starten er det viktig at man er eksplisitt på dette, at individuelle markeringsbehov ikke hører hjemme i gruppen.

Denne type rolig dialog egner seg best i analysefasen. Kreative faser kan og bør bli svært livlige, iveren og energinivået kan bli svært høyt. Mange får problemer med å sitte stille. Det er begynt å bli vanlig at man har egne rom for de kreative fasene, rom hvor man har tatt bort stolene og plassert tavler av ulike slag langs veggene, ofte med et høyt bord man kan stå rundt midt på gulvet. Når man så kommer til evalueringen går man inn i styrerommet, man sitter rolig og nøkternt rundt styrebordet.