Klimaendringen
Hvordan forholder vi oss? Hvilket utgangspunkt velger vi for den store dugnaden?
Varsler om verdens undergang er like gamle som menneskeheten, men denne gangen er varslene basert på massiv naturvitenskaplig forskning, dessuten har store endringer allerede begynt å skje. Det vi ikke kan vite med sikkerhet før etter at det har skjedd, er hvor ille det blir og hvor raskt det går. Hvor mye vi selv kan gjøre for å redusere, avverge og dempe vil vi aldri få vite fordi vi bare har denne ene planeten å eksperimentere med. Det er én planet og ett forsøk.
Istider og drivhusperioder kommer og går. Planetens økologi er et selvregulerende system, det er grenser for hvor langt vi kan bringe det ut av balanse. Det er ikke planeten vi skal være bekymret for, den har eksistert lenge før menneskenes tid og vil sannsynligvis eksistere lenge etter at vår rase er borte. Men alt tyder på at vi har akselerert oppvarmingsprosessen slik at endringene blir brå og dramatiske. Vi kan komme til å måtte omstille oss svært raskt.
Det mest sårbare av alle systemer på jorden er det økonomiske. Det karakteristiske ved økonomiske krakk er at de skjer i løpet av et døgn eller to. Tre, fire store naturkatastrofer som kommer i rask rekkefølge kan skape panikk i forsikrings- og finanssystemene og så sprer det seg derfra med elektronisk hastighet. Veien kan være kort fra det finansielle krakket til hamstring og matvaremangel. Sparepenger, pensjonsfond og oljefond forsvinner mellom fingrende på oss, tryggheten er borte og den politiske reaksjonen kommer.
Det nest mest sårbare systemet på jorden er det liberale demokratiet. Det er i likhet med finans og børsmarkedene basert på følelser. Forsvinner trygghet og tillit, føler vi oss truet og redde, så kommer reaksjonen. Da vil vi først og fremst sikre oss selv og våre nærmeste. Det vil de andre gjøre også – og dermed har vi det gående.
100-årsmålene er ikke et egnet prosjekt for å utrede krisescenarier, ikke for å utrede mulige tiltak heller.
Reduksjon i CO2 utslipp og CO2 fangst er ikke aktuelle 100-årsmål. Dette må løses på 10-års sikt, vi er allerede på overtid.
Vi skal gjøre en dugnadsinnsats for å samle oss om noen langsiktige mål, og gjennom det bestille de nødvendige utrednings- og utviklingsprosjektene.
Initiativtakerne til dette prosjektet tar utgangspunkt i at beskrivelsen over i hovedsak er riktig. Da er det i alle fall tre ting vi etter beste evne må forsøke å bidra til:
- Våkenhet og høy beredskap. Vanetenkning og falsk trygghet er livsfarlig. Sover vi i timen nå kan det gå veldig galt.
- Robusthet må raskest mulig bygges inn i alle vitale systemer, robusthet mot dramatiske klimaendringer, økonomiske sammenbrudd, store flykningestrømmer osv.
- Lederskap som kan samle, mobilisere og begeistre - for store utfordringer gir også muligheter til forbedring. Klimautfordringen kan være det vi trenger for å komme oss videre til neste utviklingstrinn.
Foto: Theo Sikkes, Vinnerbilde i
fotokonkurransen SEklima
