RSSLevestandard / Miljø
Vi har lykkes i å øke levestandarden i en grad som få hadde fantasi til å forestille seg for 100 år siden - likevel er utfordringene store. Materiell levestandard og miljø er uløselig knyttet sammen. Teknisk/økonomiske systemer som ikke er økologisk bærekraftige på lang sikt, gir oss ikke den materielle trygghet vi har behov for.
De økologiske begrensningene denne lille planeten setter gjør at vi for å sikre en høy levestandard på lang sikt må legge om til en eller annen form for kretsløpsøkonomi der bruk og kast erstattes med gjenbruk og reproduksjon. Alt i naturen, alt som lever på jorden, inklusive menneskene, fungerer i kretsløp. Naturen er konstruert for å vare evig, derfor finnes det ikke forbruk og ikke avfall. I naturen finnes bare produksjon, bruk og reproduksjon.
Oppgaven med å legge om til bærekraftig, trygg levestandard forsterkes av klimaendringene med de virkninger dette kan få på økonomi og politikk. Jordoppvarmingen kan føre til naturkatastrofer, økonomiske krakk, hungersnød, store flyktningestrømmer, politisk uro og krig.
Samtidig åpner den teknologiske utviklingen for at vi allerede tidlig i dette århundret kan legge om til en bærekraftig og trygg kretsløpsøkonomi og levestandard – dersom vi setter oss klare mål og bevisst går inn for dette.
Utfordringen består i å begynne å tenke mer langsiktig. Det som i et 3 – 4 års perspektiv kan virke nødvendig og riktig, kan i et 100-års perspektiv være uklokt.
• 3% årlig økonomisk vekst i 100 år innebærer 19 ganger så stor forbruk som i dag, 19 ganger så store hus, mange biler, moteklær osv ……..
• På kort sikt synes det riktig å bygge ut sykehusene – men på lang sikt var det kanskje bedre å redusere behovet for sykehus …….
• På kort sikt synes det riktig å bygge ut veier og baner, men hvordan vil det se ut dersom vi holder på slik i 100 år til? Hvor langt må vi da kjøre for å komme til butikken eller til jobben? Ville det være et mer fornuftig mål å redusere transportbehovet …….
100-årsmål handler ikke om litt mer eller litt mindre, om brems eller gass, det handler om hvilken retning vi skal kjøre : Hva slags levestandard, hva slags vekst.
Dersom vi vil kan vi legge om fra kvantitativ vekst til kvalitativ vekst – færre ting , men av høyere kvalitet og lenger varighet. En overgang fra forbruk til langbruk.
Vi kan satse på sunn mat, kortreist mat, dersom vi vil kan vi kanskje bygge byer som er selvforsynte med mat? Klimaendringene kan gjøre det realistsisk å doble eller tredoble innbyggertallet i distriktene ved innvandring. Hva måtte i så fall til for at det skulle bli vellykket?
Hva slags levestandard er det vi ønsker for våre barn og barnebarn?
Hvilke forbedringer kan vi nå gjøre?
Hvilke mål har vi felles som vi nå kan synliggjøre?